«Har vi dårligere råd?»:

NRK-debatten «Har vi dårligere råd?»: Økonomer føler seg tråkket på - mannen i gata føler seg blakk

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets var ute i Finansavisen etter NRK-debatten forrige uke og føler seg tråkket på - «fullstendig urimelig å bli behandlet på den måten», «det går på integriteten vår». På NRK sa han at «vi har ingen indikasjoner på at flere har dårlig råd enn før». Det er dette vi sier er feil, vi har mange indikasjoner på det, og det er nettopp dette vi stiller spørsmål ved.

Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at 39 % har fått dårligere økonomi det siste halvåret, opp fra 32 %, og en Norstat-undersøkelse for Frende i mai viser at hver tredje nordmann har dårligere råd enn for ett år siden. Inkassokravene mot privatpersoner har økt 19 % det siste året, og inkasso på strøm er mer enn doblet målt i beløp. Den amerikanske fysikeren og nobelprisvinneren Richard Feynman sa det slik: «Vitenskap er troen på ekspertenes uvitenhet.»

Vår kritikk av økonomer på sosiale medier retter seg mot eksperter som ikke stiller spørsmål ved hvordan økonomien måles og styres. Storebrand-forvalter Olav Chen sa i Finansavisen at «vi har langt større problemer om statistikken økonomene bygger analysene sine på trekkes i tvil». Vi antar at han her mener inflasjonsstatistikken, det er tross alt den vi legger til grunn for om man har fått bedre eller dårligere råd. Å hevde at det er et problem når vi stiller spørsmål ved hvordan inflasjonen måles, det er da vi har et virkelig problem etter vår mening, og det er dette problemet mange føler på lommeboken i dag - pengene strekker ikke like langt lenger, da er det vår plikt som økonomer å stille spørsmål om noe er feil. Dette er det vi er kritiske til mht. økonomer vi ser i pressen i dag.

Men det er ikke riktig av våre folkevalgte å velte skylden over på økonomene, det er ikke deres skyld at vanlige folk har fått dårligere råd, det er utelukkende politikernes skyld. Det er de som har laget rammebetingelsene for næringslivet, det er de som lager et regelverk som gjør oss ineffektive og lite konkurransedyktige, det er politikerne som fastsetter skatter og avgifter, det er politikerne som sitter med makten, ikke makroøkonomene. Det vi kritiserer økonomene for, er at de ikke har vært sterke kritiske røster til politikken som har blitt ført. Det har faktisk vært lett å predikere at den økonomiske og regulatoriske politikken som har blitt ført de siste 25 årene, ville føre til større forskjeller i samfunnet og dermed redusert kjøpekraft for lønnsmottakere, og det er her vi mener makroøkonomene har sviktet, dette ansvaret må de bære. Hvem som har styrt landet, enten det er venstresiden eller høyresiden, har hatt liten eller ingen betydning for retningen på økonomien, man har fått redusert kjøpekraft uansett hvem som har styrt.

Reallønnen er et derivat av inflasjonen, og hvis man da måler inflasjonen feil, gir det ingen mening å snakke om reallønn, enda mindre om reallønnsvekst. Den norske konsumprisindeksen har verken renteutgifter eller boligpriser med i beregningen, man fanger faktisk ikke opp den reelle kostnaden ved å eie bolig. For selveiere bruker konsumprisindeksen en beregnet husleie i stedet for de faktiske boligkostnadene, og den fanger derfor ikke opp det folk faktisk betaler. Så, boys in white collar, this is the million dollar question: måler vi inflasjonen feil, er regnearket riktig?

«Folkeopprøret» man merker på sosiale medier, er et varsko om at noe er galt, og det er på tide at man tar det på alvor.

Oppgang i AI-aksjer og fortsatt volatilt bondsmarked.
Det vi synes var mest interessant i går, var svekkelsen av dollar mot kroner med stigende renter, 10-åringen gikk fra 5,28 % til 5,31 %, samtidig falt oljeprisen 1,9 % - alt annet likt skulle da USD ha styrket seg, men det gjorde den ikke. Dollar mot norske kroner falt fra 9,68 på morgenen i går til 9,58 på ettermiddagen, i dag tidlig koster en dollar 9,61.

Analysebyrået Kpler sier at det kommer mer olje ut av gulfen nå enn før krigen startet, det er vi tvilende til, av den enkle grunn at oljeprisen er 100 dollar fatet - fasiten ligger i oljeprisen. Hvis det kommer så mye olje ut, så går det i hvert fall ikke til Vesten, og det er nettopp det vi ser av statistikken også. 65 % av oljen som skipes ut, går til Kina. Men at det kommer mer olje ut av gulfen nå enn for 2 uker siden, er det ingen tvil om.

Les mer om morgenrapporten under!